“Cultural brokers share the language and/or culture of the families/communities they serve and bridge between systems and communities to increase understanding, reduce tensions that can arise from socio-cultural misunderstandings, and address invisible power disparities. Cultural brokers engage in training and ongoing supervision to ensure appropriate fit with families and overall practice.» Yohani 2019
Erasmus definisjon: på engelsk
“Intercultural mediation refers to all activities that aim to reduce the negative consequences of language barriers, socio-cultural differences and tensions between ethnic groups and local professionals”
Erasmus definisjon: på norsk
Interkulturell megling beskriver alle aktiviteter som har til hensikt å redusere de negative konsekvenser av språkbarrierer, sosiokulturelle forskjeller og spenninger mellom etniske grupper og lokale fagpersoner.
Hva er en interkulturell brobygger?
Arbeidsformen har blitt gitt ulike navn i forskjellige sammenhenger: kulturtolk, kulturveileder, integreringsassistent, minoritetsrådgiver, samfunnsoversetter, helsekommunikator, kulturmegler, linkarbeider og naturlig hjelper. Det finnes ikke noen definisjon av rollen som interkulturell brobygger i Norge i dag.
Vi tenker derfor at følgende definisjon er dekkende:
En interkulturell brobygger er en som har innsikt i flerkulturelle kontekster og fremmer sosiokulturell forståelse mellom minoritet og majoritet. Mange interkulturelle brobyggere snakker
språkene til partene, og har levd i kulturen til minoriteten så vel som i majoritetens kontekst.
Enkelte med særskilt kompetanse vil kunne fungere som interkulturelle brobyggere overfor kulturelle grupper de ikke selv tilhører. Den interkulturelle brobyggeren bruker sin kompetanse til å utvikle relasjon mellom profesjonelle og minoriteten.
Hvorfor skal man ikke lenger bruke begrepet «kulturtolk»?
Begrepet blir brukt om personer som har jobbet med å tolke kulturfenomener fra en kultur slik at en annen person kan forstå fenomener ut fra deres forskjellige kulturelle ståsted.
Kulturtolkbegrepet har blitt kritisert, særlig fordi det gjør det lett å sammenblande tolk og kulturtolk. Tolken har en nøytral rolle og skal oversette ordrett det som blir sagt. Det er ønskelig å ha et sterkt skille mellom disse to rollene.
I praksisfeltet i dag, brukes det mange begreper, herunder kulturtolk, kulturveileder, kulturmegler og interkulturell brobygger.
En interkulturell brobygger arbeider gjennom å tydeliggjøre de kulturelle rammene til partene, tilby veiledning i hvordan barnevern, domstol, fylkesnemnda og familier kan håndtere maktulikhet og forstå hverandre, bidra til mer presis formidling av informasjon og respekt for partsrettighetene. Interkulturelle brobyggere vil kunne delta i kartlegging av hjelpebehov og fungere som en forlenget arm for partene. Kulturelt sensitive, dialogfremmende metoder kan redusere spenninger, skape trygghet, tillit og samarbeid. Man kan se for seg at godt håndverk i møte med begge parter vil kunne bidra til økt bruk av tjenester for barn og unge, økt tillit og ikke minst et nyansert vurderingsgrunnlag for rettslige prosesser. Alle minoriteter kan ha bruk for interkulturelle brobyggere: etniske minoriteter, nasjonale minoriteter, skeive, subkulturelle og religiøse grupper i Norge.
Artikkelen «Fra Kulturtolk til interkulturell brobygger».
SKREVET AV JOHN MPONGO AKERØ-KASONGO OG JUDITH VAN DER WEELE. (Link til hele artikkelen finner du her: Fra «kulturtolk» til interkulturell brobygging.)
Migrasjon og kunnskap om nasjonale minoriteters utfordringer har aktualisert behovet for utvikling av nye arbeidsformer, herunder en ny yrkesgruppe av interkulturelle brobyggere. Denne artikkelen skal beskrive nettopp dette – hvordan interkulturell brobygging i barnevern kan styrke rettssikkerheten – hva det er, og om det behøves (1), hvordan det kan brukes (2), praksis i interkulturell brobygging (3), fallgruver og utfordringer i utviklingen av rollen i barnevernsammenheng (4), oppdragsgiverens rolle (5) og konklusjon (6)
Nedenfor er noen sitater fra artikkelen:
Hva trenger vi kulturell veiledning til?
For å få et forsvarlig grunnlag for avgjørelser i barnevernssaker kreves det at man får innhentet god informasjon med en grundig og reflektert analyse. Enhver vurdering av omsorgsovertakelse vil inneholde spørsmål om problemer kan avhjelpes med hjelpetiltak, eller om plassering er nødvendig. Der hvor man ikke kjenner situasjonsbetingelser som kulturelle forhold og stressfaktorer som kan forårsake belastninger i barns liv, vil man kunne tilskrive vansker indre forhold hos omsorgspersoner
heller enn stressfaktorer eller annen kulturell praksis. Tiltak kan da bli feil. Mangler man i tillegg oversikt over egen forforståelse, er faren stor for et utilstrekkelig avgjørelsesgrunnlag, noe som kan ha store konsekvenser for barn og deres omsorgspersoner (van derWeele og Karlsen, 2021). Vi mener interkulturelle brobyggere vil bidra til å avklare omsorgssvikt gjennom å øke tilgangen til alternative hypoteser
Ved at barneverntjenesten innhenter kulturekspertise i innvandrersakene, vil man kunne unngå det til dels undertrykkende synet på innvandrerbefolkningen (Ntachombwene, 2018). En interkulturell brobygger kan bidra til at man utveksler gjensidig informasjon, kulturell forståelse og skaper tillit mellom innvandrerne og norske myndigheter, slik at det kan virke forebyggende mot misforståelser og gi en opplevelse av en mer rettferdig behandling.
I vurderingen av omsorgskompetansen hos innvandrerfamilier og andre minoriteter er man som nevnt inne på et fagområde hvor jurister og saksbehandlere i barnevernet har begrenset kunnskap. I forslag til tiltak for å styrke rettssikkerheten for minoriteter inntatt i NOU 2023: 75 nevnes behovet for «å besitte minoritetskompetanse» i kompliserte saker som krever tverrfaglig utredning. I NOU-en anbefales at sakkyndige må
dokumentere flerkulturell kompetanse, og at også nemndene bør ha slik kompetanse.
Enten man arbeider i barnevern eller i nemnd og domstol, vil man ikke kunne besitte spesifikk kulturell kompetanse i alle saker man skal behandle. Dette til tross for at man har generell kompetanse knyttet til migrasjon til Norge, og har noe kunnskap om generelle utfordringer for minoritetsbefolkningen. Utvidet kompetanse vil ikke bare omfatte beskrivelser av «den andre», men gjøre at man er i stand til å foreta en analyse av eget utgangspunkt for de vurderingene man skal gjøre (van der Weele og Karlsen, 2021)
Måter å bruke en interkulturell brobygger
Det finnes, etter vår erfaring, minst syv ulike måter en interkulturell brobygger kan brukes på: (1) for å gi generell, kulturell informasjon om en minoritet, (2) for å gi spesifikk informasjon basert på generell informasjon om saken, (3) arbeide direkte med både familien og offentlige parter, (4) for å berede grunnen for mekling, (5) så kan man delta i utredning, (6) som tiltaksstøtte og (7) som veileder eller sparringpartner for partene. Man kan også bistå i samtaler med minoritetsbarn slik at det blir tryggere for barna å medvirke med det de har på hjertet, til en mellommann som er nøytral, eller en som også kan morsmålet.
Eksempel på bruk av interkulturell brobygger hentet fra artikkelen
Her kommer den interkulturelle brobyggeren inn. Vedkommende kan tilføre kontekstuell informasjon om Norge for et bekymret utenlandsk barnevern og vil kunnestille gode spørsmål slik at man kan bistå med avklaring om hvorvidt praksisen i nettopp denne familien er skadelig. En interkulturell brobygger vil kunne bidra med å dempe turskeptikernes ureflekterte opprørthet som har potensial til å bli en bias isaken (Kahneman, 2021).
Vi kan ikke ha oversikt over alle former for verdier i oppdragelsespraksiser. Man kan håpe at den som har praksisen, også har forklaringer, men de fleste av oss strever med å forklare egen implisitt praksis. Er man i krise, i forsvar eller kommer fra en tradisjon hvor man ikke fokuserer på å sette ord på livet (Norman, 2015; Dahl, 2013; Van der Weele 2014), blir det enda vanskeligere. En tolk kan heller ikke løse uføret – å gripe inn vil bryte med nøytraliteten.
En interkulturell brobygger med kompetanse på norske forhold vil på det enkleste nivået av diplomatiet kunne forklare generelle intensjoner og tradisjoner blant nordmenn. En brobygger med mer avanserte ferdigheter vil kunne bistå i avklarende drøftinger. Handler dette barnets erfaringer om omsorgssvikt?
Den norske brobyggerforening 